Verktøy
GIS-programvare
I dette prosjektet er det brukt ArcGis Desktop fra ESRI (Environmental Systems Research Institute, Inc). ArcGis Desktop består av ArcInfo(ArcMap) med en del tilleggsapplikasjoner. En av disse tilleggsapplikasjonene er Spatial Analyst som egner seg godt til å analysere og visualisere store mengder stedfestet informasjon. Raster-basert romlig modellering og analyse. Ved å bruke ArcGIS Spatial Analyst, kan man aggregere nye data fra de opprinnelige, analysere sammenhenger basert på geografisk plassering, bygge romlige modeller, og utføre avanserte raster operasjoner.
Kartprogrammet gir oss muligheter til å lager modeller som kan brukes om igjen senere. I Modelbuilder setter man opp prosessen som skal gjøres og bestemmer hva som skal være parametre/eller ikke og ta inn de vertøyene som er aktuelle. Den gjør det også mulige å kjøre analyser i script for forskjellige verdier i en runde. f.eks. kjøre analyser på rovbasen for hvert år i en kjøring. Model Builder gir oss også mulighet til å dokumentere hva som er gjort i de forskjellige prosessene. Modellene vil kunne blir brukt videre av forvaltningen for endring av parametre og annen videreutvikling.
Modelbuilder
ArcToolbox har et eget vindu i alle ArcGis Desktop applikasjoner. Her ligger det masse verktøy for å behandle data i ArcMap. Modeller gir automatisert arbeidsflyt og en kan en kan lage nye modeller sammensatt av flere verktøy, skreddersydd til å behandle data til ulike formål. En kan kjøre samme modell flere ganger med endrede parametre for å behandle ulik data på samme måte. Dette gir raskere analyser og en får en grafisk dokumentasjon av arbeidet.
For en fullstendig dokumentasjon for hele modellen kan en høyreklikke på modellen og klikke på "edit documentation".
Ved bruk av Modelbuilder kan en ganske enkelt klikke og dra data og verktøy enten fra Layer- eller toolboxlista, slik at en slipper å hente frem data og verktøy manuelt fra lister og lange mappesystem. En kan også lage koblinger og angi parametre, eventuellt lage en variabel fra en parameter(dvs, bruker må angi en verdi ved kjøring av modell) for videre arbeid, og legge til flere prosesser.
Det er 3 måter å kjøre modeller på innenfor Modelbuilder.
- - En kan kjøre prosesser som kun er "klar for kjøring".
- - En kan kjøre alle prosesser
- - Eller en kan kjøre kun èn prosess.
Disse alternativene finner du i Model menyen øverst til venstre i Modelbuilder vinduet som henholdsvis "Validate Entire model", "Run Entire model" eller "Run". Med sistnevnte er det da den prosessen som er merket i Modelbulider som blir kjørt. I Sluttresultatet kan en høyreklikke i boksen for sluttresultatet og huke av "Add to Display", da vil resultatet komme frem i ArcMap så snart modellen er kjørt ferdig.
Når en kjører en eller flere prosesser slettes i utgangspunktet alle data når en modell er kjørt som et verktøy, derfor er det viktig å endre innstillingene for resultatdata hvis en ønsker å ta vare på data, slik at data ikke slettes.
HotSpot analyse
Interpolering
Interpolering ved hjelp av verktøy i fra modulen Spatial Analyst i programvaren ArcMap genererer resultatet i form av et rasterdatasett. For å utføre de beregninger som er involvert i de forskjellige metodene i denne oppgave, tas utgangspunkt i et raster eller nettverk av celler draperes over det geografiske område hvor analysen skal utføres. De data som interpolasjonen skal genereres fra er i dette tilfelle lagrede i vektorformat mens resultatene blir presentert i rasterformat. Rasteret som kan beskrives som en masse celler organisert i x og y-ledd tar utgangspunkt i et nullpunkt / en origo, ofte i øvre venstre hjørne. Nullpunktet sammenfaller med et bestemt koordinat i det opprinelige datasettet og på så vis kan alle celler i rasteret georefereres under forutsetting at cellestørrelsen i rasteret er definert eller kjent.
Enkelt forklart er alle density beregninger på punkt basert på at hver celle i rasteret gis en verdi etter hvor stor summen av de objektverdier som har naboskap til cellen blir etter å ha dividert dem med størrelsen på naboskapet. Antallet oppmålte verdier inngår i beregningen påvirker ikke beregningshastigheten. Det er kun utbredelsen og antallet celler i rasteret som påvirker hastigheten siden samme beregning repeteres for hver celle i hele rasteret uavhengig av om det finnes forekomster av oppmålte verdier eller ikke.
Kernel density
For å beregne Kernel densiteten for alle celler i rasteret tar metoden utgangspunkt i de enkelte punktobjekt som har en oppmålt verdi. Alle celler innenfor søkeradiusen til utgangsobjektet tildeles en ny verdi basert på logaritmisk avtagende størrelse av utgangsverdien. I dette prosjektet ble Kernel Density brukt for å kalkulere et område rundt hver celle som er definert med en sirkel med radius 10 000m i kartet. Og en cellestørrelse på 1000m.
I følge hjelpavsnittet som følger med ArcMap programvaren under overskriften Spatial Analyst/Density calculations/Point density calculations fremgår at økt søkeradius påvirker de beregnede densitetsverdiene i liten grad. Til tross for at en økt radius vil inkludere flere oppmålte punktobjekt vil det samtidig bli aktuelt å dividere summen med et større areal. Den faktor som påvirkes mest av en øket søkeradius er generaliseringsgraden i resultat rasteret. Med økt søkeradius kommer generaliseringen å bli større.
Point density
For å beregne punktdensitet med utgangspunkt i hver enkel celle i rasteret benyttes en søkeradius på samme måte som for Kernel-densitet, men forskjellen er at vi her utgår fra sentrum av hver celle. Metoden er repeterende for alle celler i heler rasteret. Metoden søker av området rundt hver celle innefor den radius om må angis på forhand. Verdien til de oppmålte punktobjektene som eksisterer innefor hver celles sin søkeradius summeres for å siden divideres med søkearealet.
Euklidske distanse beregninger
Metoden beregner den euklidske avstanden til alle oppmålte punktobjekt ved hjelp av Pytagoras læresetning. Gjennom å dra en linje ut fra sentrum av hver celle i rasteret og på så vis søke av med 360°-søkevinkel kan avstanden till alle punktobjekt beregnes. Linjen som dras mellom sentrumspunktet i rastercellen og punktobjektet tilsvarer hypotenusen i en rettvinklet trekant. Metoden finner så maksimumverdien i x og y-ledd for begge katetene. Verdien til hypotenusen kan så beregnes som korteste avstand mellom de to punktene ved hjelp av formelen [a =
(b^2 + c^2)]. Den verdien som lagres som verdi for den aktuelle rastercellen er den korteste avstanden til et punktobjekt som ikke har større avstand fra cellen enn det som er definert som maks avstand for metoden.
Det betyr at metoden først beregner avstanden til alle punktobjekt for å siden finne ut hvilken avstand som er den korteste, ved hjelp av mengde algebra. Metoden egner seg godt for å finne ut korteste vei som et ambulansehelikopter må flyge til forskjellige sykehus. Metoden tar i utgangspunktet ikke hensyn til topografiske hindringer eller veier og annen infrastrukturs topologi. Kun størrelsen på rasteret er med og påvirker bergningshastigheten for denne metoden.
Hvordan de ulike density beregningene visualiseres
Figur 1: Ulike density beregninger (Trykk på bildet for større versjon).
Zonal Statitstics
Zonal Statistics as table - Regner på verdiene i et raster innenfor et område (zones) i et annet datasett og viser resultatene i en tabell som viser både maksimum, minimum, margin, gjennomsnitt og sum se (figur 2). Gjennomsnitt ble delt på tapsprosent av sau/lam, og vi fikk da et indekstall. Hvis Gjennomsnittet er et høyt tall og tapspsrosenten liten, blir indekstallet høyt, mens i motsatt tilfelle vil indekstallet bli lite.
Figur 2: Tabell fra Zonal statistics.
Nærmere beskrivelse av modellene som er brukt i dette prosjektet finnes under metode kapitlene Analyse av Rovbasen og Rovdyr VS Beite.
Gå til meny