Metode: Rovdyr VS Beite
Problemstilling
Beitelagsstatistikk (IBU) har vært tilgjenglig siden 2001 og sier noe om antall sau og lam på beite innenfor et organisert beitelag. I dataene vi har i kartgrunnlaget beitelag er det definert kolonner for Tapsprosent og Antall sleppte dyr. (oversikt). Forvatningen har brukt denne statistikken for å finne tapsprosenten i de forskjellige beitelagene, men her vil variasjonene være store. Enkelte områder har et høy tetthet av rovdyr og dette vil påvirke statistikken slik at det ikke blir mulig å vurdere tallene fra beitestatistikken beitelag i mellom. Vi har prøvd å finne en metodikk for å kunne se rovdyrpresset opp mot tapsprosenten i hvert beitelag for hele Nord-Trøndelag.
Vi har tatt utgangspunkt i rasteranalysene fra Rovbasen og beregnet gjennomsnittsverdier innenfor hvert beitelag. Dette har gitt oss en koeffisent som kan brukes for å visualisere hvor tapsprosent er høy uten at rovdyrpresset påvirker resultatet. Resultatet er ingen konkrete verdier og områder med høyt rovdyrpress kan overskygge forholdet mellom de to parametrene. Videre tolkning av datasettet må gjøres med et kritisk blikk på symbolisering og mulige feil kilder.
Det mangler en del beitelagsområder for Nord-Trøndelag. De fleste av disse beitelagene er nå digitalisert i forbindelse med prosjektet, men vi fikk ikke tid til å få sendt de til Skog og Landskap for kobling mot beitelagstatistikken. Derfor har vi kjørt analysen opp mot de dataene som var tilgjengelig, men ettersom også mesteparten av prosessen her er lagret i en modell så det er mulig å kjøre den på nytt når det nye datasettet er tilgjengelig.
Vi har brukt Spatial Analyst med verktøyet Zonal Statistic As Table. Den tar å beregner MAX, MIN, SUM, RANGE og MEAN verdi for hvert beitelag og lager en tabell som vi deretter joiner til Beitelag.
Modellen
Figur 1. Modell for berengning av raster verdier innefor hvert beitelagsområde.
Her bruker vi data fra rasteranalysen og beitelagsdataene. Vi har lagt alle år som er aktuell i en ny FGDB. Beitelag og Raster fra 2001-2005. Modellen bruker verktøyet Zonal Statistic As Table Den har Raster og Beitelag som parametre. I tillegg må det defineres hvilken Zone field som skal brukes. Resultatet er en tabell med ZoneField som primærnøkkel. Denne tabellen blir deretter joinet ("Add join") med orginal beitelagsfilen og eksportert ut til en ny fil ("Copy features"). De feltene som kan brukes er ORGNR eller BEITELAG, det kan variere litt fra år til år, men ved kjøring av modellen er det bare å sette alle fields til det samme siden nøkkelen i tabellen er generert fra den samme Beitelagsfilen som den skal kobles til. Det er ikke definert noen layer-fil for slutt produktet siden det varierer fra datasett hvilket område resultatet er i.
For å laste ned modellene og se nærmere dokumentasjon se Last ned.
Visualisering
For å visualisere resultatet bruker vi "Quantities" med "Graduated colors" hvor vi definerer hovedfeltet som MEAN fra jointabellen og bruker TPRS_Saulam (Tapsprosent Sau og Lam) som normalisering. Da tar den i praksis å deler den gjennomsnittlige verdien for rovbaserasteret innenfor hvert beitelag på tapsprosenten for hvert beitelag. Vi valgte også å bruke naturlige brudd her med 15 forskjellige inndelinger. Her er det viktig og bruke exclusion, TPRS_SAULAM = 0 for at man ikke skal dele noe på null. Her vil farge skalaen gå fra liten sammenheng mellom rovbase og tapsprosent til god sammenheng mellom rovbase og tapsprosent. Vi kjørte ut en eksport med grunnlag i rasteret som har med alle rovdyrdødsårsaker og en med kun dokumenterte rovdyrskader. I tillegg laget vi et kart som kun viser tapsprosent som et koroplettkart, med samme fargeskalaen. ("Quantities" med "Graduated colors" men uten normalisering). Resultat ble lagt i en bildevisning med de tre kartene for hvert år som sammenligningsgrunnlag.
Gå til meny