Rovbasen 3.0 er et nasjonalt system for overvåking og stedfesting av rovvilt og kadaverfunn. I tillegg er det et saksbehandlingssystem for erstatning av sau og tamrein drept av fredet rovvilt. Løsningen er tilgjengelig for DN, Fylkesmennene og Statens naturoppsyn. I tillegg finnes det en innsynsløsning for publikum, Rovbasen WMS.
Dataene som er brukt i dette prosjektet tilsvarer dataene som er brukt i publikumsløsningen. DNs Rovbase fra 1993 til og med 2006. Data som presenteres inneholder ikke stedfestet informasjon som er sensitiv, f. eks opplysninger om ynglelokaliteter eller personopplysninger.
Alle dokumenterte forekomster av rovvilt legges inn i registeret - Rovbasen. En viktig kilde for informasjon inn er data fra Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. I tillegg vil alle undersøkelser av rovdyrdrepte husdyr og tamrein samt spor og sportegn fra rovvilt som er undersøkt og godkjent av Statens naturoppsyn, legges inn i basen. Ofte er det opplysninger fra lokalt hold som er kilde til at slike undersøkelser finner sted. Det er derfor en ikke ubetydelig grad av lokal medvirkning inn i det totale kunnskapsmaterialet.
Rovbasen inneholder informasjon om:
Rovbasen oppdateres jevnlig av fylkesmannen i respektive fylker, Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Utmarksbeite viser beite for sau i skog og fjell hvor beitedyra går fritt, områder som ligger utenom innmark. Datasettet viser hvor ulike eieres beitedyr beiter - dvs beitebesetninger. En får fram reelt utmarksbeite, dvs, avgrensning av områder som faktisk blir beitet av en besetning (ser bort fra streifdyr), helt uavhengig av beiterettigheter. Ulike besetningsområder kan overlappe, helt eller delvis. For eksempel kan to besetninger som beiter i hver sitt område overlappe, den ene med sau fra gnr/bnr 17/1, det andre av sau fra 23/1. Gårds- og bruksnummer på hvert område muliggjør kobling til Landbruksregisteret.
I dette prosjektet har vi brukt en annen inndelingstype for utmarksbeite er inndeling av områder med beitelag. Det finnes også beitegransknings-registreringer. Viktige bruksområder: Dataene skal kunne brukes for å gi en oversikt over interesser i utmark og i landbruksetaters informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). IBU skal være et redskap for planlegging og forvaltning av utmark og næringsutvikling innen utmarksbasert husdyrbruk. Ved oppkobling til Landbruksregisteret kan dyretall angis. Analyser av beitebelasting i forhold til beitekvalitet/ressursgrunnlag kan utføres.
Beitelagsgrensene er ikke rettsgyldige med hensyn til dokumentasjon av beiterett. Ved kartfesting av beitelag i organisert beitebruk er det valgt å kartlegge den faktiske arealbruken til sauen. Dette fordi en mange steder vil ha uklare rettigheter omkring beiterett og det ville vært svært vanskelig å etablere IBU dersom dette skulle vært avklart først. Bruk av IBU til ulike vurderinger rundt arealbruk, vil dessuten være avhengig av at det virkelig brukte arealet ligger inne. Beiteområdene er tegna inn på kart i målestokk 1:50.000. På denne kartmålestokken er det bare snakk om å vise beiteområdene i grove trekk, og det er heller ikke mulig å tegne inn eiendoms- eller bruksrettsgrenser. Grensesettingen er derfor ikke rettsgyldig med omsyn til dokumentasjon av beiterett fra (www.skogoglandskap.no).
Beitelagskart blir oppdatert årlig. Fylkesmannen sine landbruksavdelinger er ansvarlig for utarbeiding av kartmanus over beitelag og ajourhold av dette. Data fra Organisert beitebruk blir så samlet inn av FMLA og koordinert av Statens landbruksforvaltning. Skog og landskap skal koordinere kartdata til landsdekkende kartmanus og kople kartdata med data fra organisert beitebruk og andre tilgjengelige register og kartverk. Skog og landskap har ansvar for forvaltning av dataene. Dette omfatter lagring, distribusjon og videreutvikling av systemet. For Nord-Trøndelag manglet det noen beitelag. Disse har vi prøvd å skaffe tilveie og det meste er på plass. Men fordi det tar tid å kvalitetssikre og koble de mot Landbruksregistret var de nye områdene ikke tilgjengelig når vi kjørte analysen.
Rettigheter
Rovbasen er det Direktoratet for Naturforvaltning som har ansvaret for sammen med fylkesmennene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er oppdragsgiver for prosjektet og har gitt oss tilgang på data direkte fra saksbehandlerverktøyet.
For beitelagsdata har Skog og Landskap og fylkesmennene sine landbruksavdelinger opphavsrett til kart som blir laga frå IBU. Distribusjonsrett - Skog og landskap og fylkesmennene sine landbruksavdelinger har distribusjonsrett til tredje part. Bruksrett - Presentasjon og distribusjon av data vil være basert på Internett. Brukerer vil vederlagsfritt kunne ta ut data fra de standardene presentasjonene som blir lagt ut her. Data ut over dette kan fås frå Skog og landskap eller FMLA. Bruk av data hos tredje part skal følges av kildehenvisning. Her har vi lastet ned dataene direkte fra Skog og Landskap sine nettsider.
Det er også brukt bakgrunnskart fra Statens kartverk. Blant annet N1000-N250 for Nord-Trøndelag og WMS-tjenesten Norge i bilder. Rettigheter til bruk av disse dataene er gjennom Norge Digitalt. Både Fylkesmannen, Mattilsynet og Høgskolen i Nord-Trøndelag er medlemmer av Norge Digitalt.
Gå til meny